Eg var så ute at eg fant ikkje ut korleis eg skulle skrive nytt innlegg.
Men uansett - Eg skal ta meg tid til å tenke og heil universet skal endevendast.
Og eventyret fortsetter. Stien går opp mot fjellheimen. Og tida er mitt liv.
Eg likar så godt når stien vert brattare og går opp mot lysare strøk.
Livets bølgedalar lager mangfold og får livet til å bli lengre på ein måte då liksom.
Mvh
Sjur Gapastokk
onsdag 29. juni 2016
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar